Munan Øvrelid
The Zombies Are Coming
Galleri Haaken 2025
I si tredje soloutstilling ved galleriet, The Zombies Are Coming, viser Munan Øvrelid nye oljemaleri. Øvrelid er kjend for sine store bilder med rom bygd opp av motiv frå kunsthistorien, kor han maler inn objekt. Med livlege og presise strøk konstruerer han scener med veggar av religiøse prosesjonar, teikn på under, folkelivsbilder frå pubar, mytar om skjønnhets-bakeri og karneval. I romma finst mystiske undertonar med lett svingande veggar og leikne og fabulerande perspektivforskyvingar.
I møter mellom overflod og undergong, fest og gravferd, ekstase og sorg, dyr og menneske, mørke og umørke, finst både humor, håp og fortviling. Her er fykande glas, ansiktslause ansikt, og ei svevande urgudinna. Dukar stig opp til kjolar, hovud blir til av bakst, baguettar erstattar armar eller kjønnsorgan og natta blir igjen til dag. Mens folk har kål til hovud, ligg utslåtte på golvet, raver rundt, dansar nakne, eller kler seg ut, kjem fuglane med varsel om eit skifte. Ein satyr med sine dyrebein framkallar både eit nærvære og eit tomrom etter menneskeføter, og ein personifisert katt viser oss fråværet av det ukjende og dyriske. Ei ildkule brenn gjennom dagen og natta og kan tyda både på mirakel og endetid.
I dei myldrande maleria er biletspråket rikt og lagvis, og det opnar for eit utal tolkingar. Dei skiftande forteljingane peikar kanskje mot sjølve bevisstheiten sin grunnlause grunn der sinn, kultur og miljø stadig skaper kvarandre, som når treet blir til skog.
Randi Nygård
In his third solo exhibition at the gallery, The Zombies Are Coming, Munan Øvrelid shows a series of new oil paintings. Øvrelid is known for his large-scale compositions. Spaces built from fragments of art history, into which he weaves objects with an almost theatrical precision. With lively, exacting brushstrokes, he constructs scenes whose very walls are made of religious processions, signs of miracles, pub scenes, myths of beauty bakeries, and carnivals. Within these spaces, mysterious undertones unfold: walls sway gently, perspectives shift in playful, imaginative ways.
In encounters between abundance and collapse, feast and funeral, ecstasy and grief, animal and human, darkness and light, there is humour, hope, and despair. Glasses take flight, faces lose their features, and a primeval goddess hovers above. Tablecloths billow into dresses, heads are shaped from baked goods, baguettes replace arms or genitals, and night turns to day. Figures appear with cabbages for heads, humans sprawl across the floor, stagger, dance naked, or move through the scene in disguise, while birds arrive bearing omens of change. A satyr with animal legs conjures both the presence and the absence of human feet. A personified cat gestures toward mystery and the animal within. A fireball burns through day and night, suggesting at once a miracle and an apocalypse.
In these teeming works, the visual language is rich and layered, opening onto endless possibilities for interpretation. The shifting narratives may point toward the unfathomable ground of consciousness itself, where mind, culture, and environment endlessly create one another, just as a tree becomes a forest.